Har du noen gang sett en gammel film og blitt kastet ut av den merkelige halvt Britisk, halv-Amerikanske aksenter ansatt av aktører i trettiårene og førtiårene? Hvis En Affære å Huske, Borte Med Vinden, og Breakfast at Tiffany ‘s er alle banebrytende Amerikanske filmer, hvorfor Cary Grant, Scarlett O’ Hara, og Audrey Hepburn alle høres ut som de har vært binging på kaffe og tebrød?,
Den Trans-Atlantiske Aksent (eller den midtatlantiske Aksent) var en stil av tale undervist i velstående skoler langs østkysten og i Hollywood Film Studioer fra slutten av nitten titalls før midten av førtiårene. Selv om de fleste av sine høyttalere – blant annet Julia Child, Franklin D. og Eleanor Roosevelt, Jackie Kennedy Onassis, Bette Davis, og Norman Mailer – stammet fra det Nordøstlige Usa, aksenten de delte kunne knapt kalles en regional dialekt.,
Hvis du skulle gå ned en Boston eller New York City gate i 1925, og du vil finne en lignende hodge-podge av aksenter til de skrøt av innfødte som bor i New york i dag. Det vil være mange h-slippe – uttalen av ord som ‘menneskelige’ eller ‘stor’ som ‘du-mann’ og ‘yuge’ (tror Bernie Sanders) – og mye av det klassiske Brooklynite sjarm funnet i setninger som » ovah theah deah.’Faktisk, de eneste stedene du vil være sannsynlig å kjøre inn i den Trans-Atlantiske Aksent på alle kan være Upper West Side eller andre velstående nabolag., Det, folk med mange års privat skole opplæring i r-mindre uttale og bytte wh er å hw ‘ s (‘hvit’ eller ‘som’ bli ‘hwite’ og ‘hwich’) florerte. Men svært få, hvis noen av dem, snakket på den måten som er naturlig.
Fra Offentlige Skoler til ‘Talkies’
Hvorfor var alle disse rike mennesker som dyrker faux-Britiske aksenter? Starter i begynnelsen av det tjuende århundre, klassisk teater skuespillere var i vane med å imitere upper-class Britiske aksenter på scenen., Mange av dem har fulgt lære av Australske phonetician William Tilly, som innførte et fonetisk samsvar standard på engelsk kalt World engelsk – som til slutt ville komme til å «definere lyden av Amerikansk klassisk skuespill for nesten et århundre (Ridder).»Interessant, Tilly selv hadde liten interesse i å handle. En språklig prescriptivist, han frimodig merket med sig en » klasse-basert aksent.»I andre ord, det var ment å bli brukt som en markør av en» utdannet,’ ‘dyrket,’ eller ‘kultivert menneske.,
World engelsk opprinnelig tiltrukket noen tilhengere blant New York City public school lærere og engelsk-språklige elever, men det ville ta en stor filmatisk hendelsen for den orke å gå inn i hovedstrømmen av samfunnets øvre lag.
I 1927, Warner Bros og Vitaphone Corporation utgitt den aller første helaftens ‘talkie’ – en svart og hvit film kalt The Jazz Singer. Utgivelsen signaliserte slutten av silent film era og innledet av lyd filmer. For første gang noensinne, og det stemmer på kino superstjerner begynt å bli hørt på den store skjermen., Og mange aktører var mindre enn begeistret av den ekstra press på vokal framføring. Clara Bow, en superstjerne av tjueårene, kjent hatet ‘talkies,’ og i 1930, på bare tjue-fem år gamle, hennes karriere fikk en brå slutt da hun ble innlagt på et sanatorium. Katherine Hepburn også slitt med overgangen. Som et resultat av nervøst blurting ut hennes linjer igjen og igjen, hun ble sparket fra sin første produksjon i 1928.
Snart mange aktører, inkludert Hepburn, var å ta elocution klasser for å trene sine stemmer for den store skjermen., Deretter, i 1942, Edith Skinner – en Broadway-Konsulent og elev av William Tilly – utgitt en bok kalt Snakke med Utmerkelse, som var den første kodifisering av Tilly lære og raskt bli brukerveiledning for Hollywood ‘ s standard engelsk.
Styret likte aksent for sin nøytralitet og raffinement, noe som gjorde det enkelt å bruke i filmene som ikke var innstillingen-spesifikke. Snart nok, mestring av aksent ble en forutsetning for aktører som prøver å bryte inn i industrien.
Ved midten av førtiårene, men Amerikanerne var ikke lenger å kjøpe nøytralitet argument., Den Trans-Atlantiske aksent kan ha gjort det vanskelig å fortelle hva gaten noen vokste opp på, men det var sannsynligvis en gate med hvite stakittgjerder og dyre private skoler.
Gjennom suksessen av et par gjennombrudd aktører, spesielt mangler det Trans-Atlantiske aksent – inkludert Jimmy Stewart og Humphrey Bogart – Amerikanerne endelig begynte å se på seg selv reflektert på den store skjermen. Snart aksent iboende classism begynte å bli avvist. Ved slutten av femtiårene, det hadde alt, men forsvant.
Hvor er den Trans-Atlantiske Aksent Nå?,
selv Om aksenten har forlengst mistet sin sjarm, moderne film-og tv-gjør sporadiske nikker til det, ofte som et historisk tid-markør eller som et emne for enkelt satire. I Frasier, det er humoristisk ansatt av den snobbete Kran Brødre; i The Hunger Games, det brukes av Effie Smykke, en hovmodig, over-the-top medlem av den overflødige øvre klasse., I Star Wars Darth Vader som er dypt baryton versjon av det er brukt for å understreke sin posisjon høye myndighet, og Prinsesse Leia og Dronning Amidala slå aksent på og av, bruker den bare når de er involvert i formelle politiske diskusjoner; i American Horror Story: Hotell, serial killer James Patrick Mars og hans medsammensvorne gå Glipp av Evers begge har aksent, som brukes til å merke dem som medlemmer av 1920-tallet øvre klasse.,
Enten du avskyr den aksent for sin bedrøvelige pretentiousness eller elske det er trilling, alt-diskant lyd, jeg tror vi alle kan være enige om én ting: den æra av den Trans-Atlantiske aksent ga oss noen ganske utrolige kino.
Janet Barrow skriver om steder der språket oppfyller historie, kultur og politikk. Hun studerte Skrevet Arts ved Bard College, og hennes fiction har dukket opp i Easy Street og Adelaide Magazine. Etter to år i Lima, Peru, hun har nylig flyttet til Chicago.,
ALTA tilbyr et utvalg av språk-tjenester, inkludert oversettelse, tolkning, språk opplæring, og mer.