The Duck-Rabbit Tvetydig Figur, ble opprettet av en anonym kunstner i slutten av det 19. Århundre Tyskland, og første gang publisert i 1892 i humor magazine Fliegende Blätter. Det ble senere publisert og popularisert av Jospeh Jastrow (1900).
The Duck-Rabbit Tvetydig Figur hører hjemme i en stor klasse av illusjoner der en to-dimensjonal figur, eller tre-dimensjonalt objekt som kan sees i to eller flere kraftig forskjellige måter. Det er mange eksempel på uklare tall som du kan søke i denne illusjoner indeks.,
Det er noen uenighet om hvordan Duck-Rabbit Tvetydig Figur fungerer. Det er generelt enige om at retinal bildet er konstant når han er i figuren, men det er ikke enighet om, er om den visuelle opplevelsen av figuren endres når perspectival slå finner sted mellom det å se duck versus kanin, eller om de opplever seg selv ikke kan endre, og det er noen post-empirisk tro, dom, eller andre mentale prosesser som endres. Duck-Rabbit, blant annet uklare tall, har blitt sitert i debatter om dette problemet (Silins 2015: §2.4).,
Dette problemet henger sammen med mer generelle spørsmål om fleksibilitet i sinnet og kognitiv penetrasjon. For å forklare: på hypotesen om at sinnet er modulært, en mental modul er en slags semi-uavhengig avdeling av sinnet, som omhandler bestemte typer input, og gir bestemte typer utganger, og som har en indre arbeidet er ikke tilgjengelig for bevisst oppmerksomhet på personen – alt en kan få tilgang til er de relevante utganger., Så, i tilfelle av visuelle illusjoner, for eksempel, er en vanlig måte å forklare hvorfor illusjonen vedvarer selv om en vet at en er inne i en illusjon er at modulen, eller moduler, som utgjør den visuelle system er ‘kognitivt ugjennomtrengelige» til en viss grad—dvs. deres indre arbeidet og utganger kan ikke være påvirket av bevissthet. Det er fortsatt et åpent spørsmål om i hvilken grad perseptuell moduler er kognitivt ugjennomtrengelig, og tvetydig tall hører hjemme i en stor klasse av illusjoner som er ansatt i debatter for å prøve å svare på det spørsmålet., En måte som tvetydig tall kan støtte påstanden om at visuell prosessering er ugjennomtrengelige for en stor grad er at Gestalt-bryteren er vanskelig å kontrollere—ofte vil man se en figur på en eller annen måte, selv om man prøver å se det på den andre måte. Macpherson diskuterer dette fenomenet og dets implikasjoner i hennes 2012 papir., Videre, det er noen bevis fra nevrovitenskap som, for i det minste noen uklare tall, er det betydelige endringer på et tidlig stadium i visuell prosessering i hjernen når Gestalt slå finner sted, noe som kan støtte hypotesen om at Gestalt brytere generelt, er endringer i opplevelse i seg selv heller enn i nedstrøms mentale prosesser som oppfatninger om at erfaring (se Kornmeier & Bach 2006, 2012).,
til Slutt, uklare tall har blitt sitert i debatter om hvorvidt arten av erfaring kan være fullt rede for appellerer bare til sine representasjons innhold. Noen filosofer og kognitive forskere skille mellom den fenomenale karakter av en opplevelse—det vil si hva det er som et bevisst motiv til å gjennomgå denne opplevelsen—og representasjons innhold—det vil si hva den erfaringen handler om., Noen filosofer, kjent som «representationalists’ argumentere for at den fenomenale karakter av erfaring kan gjøres rede for fullt i form av representasjons innhold av erfaring. En motivasjon for dette argumentet er at representasjons innhold virker lettere å ‘naturalise’—dvs. for sin natur å være forklart i rent materialistisk form av tiltalende kun til fysiske enheter som hjernen sier. Fenomenal karakter, på den annen side, virker mye mer motstandsdyktige mot forsøk på å naturalise det., Men hvis et fenomens karakter kan være fullt redegjort for i representationalist vilkår, da dette vil gjøre naturalising av et fenomens karakter synes mye mer føyelig. Og, uklare tall er blant de viktigste eksemplene som diskuteres i debatter om hvorvidt et fenomens karakter kan være fullt redegjort for i representationalist vilkår. For eksempel, Macpherson (2006) har argumentert for at endringer i et fenomens karakter som oppstår når du opplever noen uklare tall kan ikke forklares i naturalistisk, representationalist vilkår., Macpherson er 2006 papir som gir en oversikt over den generelle debatten og dens mange bevegelige deler.