24.2.2: Charles X og juli-Revolusjonen
I 1830 misnøye forårsaket av Charles X er konservativ politikk og sin nominasjon av Ultra prince de Polignac som statsråd kulminerte i et opprør i gatene i Paris, kjent som juli-Revolusjonen, som førte til en slutt på Bourbon Restaurering.,
læringsmål
Evaluere hvorfor juli-Revolusjonen skjedde
– Tasten Poeng
- Charles X-Frankrike tok en langt mer konservativ linje enn sin bror Ludvig XVIII.
- Han forsøkte å styre som et absolutt monark i stil med Ancien Régime og beholde makten til den Katolske Kirken i Frankrike.
- Hans kroning i 1824 falt også sammen med høyden i kraft av den Ultra-royalist partiet, som også ønsket en retur av aristokratiet og absolutistiske politikk.,
- Et par år inn i sitt styre, uro blant folket i Frankrike begynte å utvikle seg, forårsaket av en økonomisk nedtur, motstand mot retur til konservativ politikk, og fremveksten av en liberal trykk.
- I 1830 misnøye forårsaket av disse endringene og Charles X autoritære nominasjon av Ultra prince de Polignac som statsråd kulminerte i et opprør i gatene i Paris er kjent som den 1830 juli-Revolusjonen.,
- Charles ble tvunget til å flykte og Louis-Philippe d ‘ Orléans, medlem av Orléans gren av familien og sønnen Philippe Égalité som hadde stemt død av sin fetter Ludvig XVI, besteg tronen, begynner den mer liberale juli Monarkiet.
– Tasten Vilkår
ultra-royalist En politisk del i det 19. århundrets Frankrike som ønsket for en retur til Ancien Régime av før 1789, med utsikt mot absolutism: dominans av adelen og «andre hengivne Kristne.»De var anti-republikanske, anti-demokratiske, og forkynte Regjeringen på Høyt av en merket adelig elite., De tolerert stemme censitaire, en form for demokrati begrenset til de som betalte skatt over en høy terskel. Ancien Régime Den monarchic, aristokratiske, sosiale og politiske systemet som er etablert i Riket av Frankrike fra ca 15.-tallet til siste del av det 18. århundre («early modern France») under slutten av Valois og Bourbon dynastier. Juli-Revolusjonen Dette opprøret av 1830 så å styrte Kong Karl X, den franske Bourbon monarch, og oppstigningen til sin fetter Louis Philippe, Hertugen av Orléans, som etter 18 vanskelige år på tronen ville bli styrtet i 1848., Det markerte overgangen fra et konstitusjonelt monarki, Bourbon Restaurering, til en annen, juli Monarkiet.
i Forhold til sin bror Ludvig XVIII, som regjerte fra 1814-1824, Charles X-Frankrike tok en langt mer konservativ linje. Han forsøkte å styre som et absolutt monark og beholde makten til den Katolske Kirken i Frankrike. Handlinger av helligbrøde i kirkene ble straffes med døden, og pressefriheten var sterkt begrenset. Til slutt, han prøvde å kompensere familier av stormennene som hadde hatt sin eiendom ødelagt under Revolusjonen.,
I 1830 misnøye forårsaket av disse endringene og Charles X autoritære nominasjon av Ultra prince de Polignac som statsråd kulminerte i et opprør i gatene i Paris, kjent som den 1830 juli Revolusjon (eller, på fransk, «Les trois Glorieuses,» de tre strålende dager av juli 27-29). Charles ble tvunget til å flykte og Louis-Philippe d ‘ Orléans, medlem av Orléans gren av familien og sønnen Philippe Égalité som hadde stemt død av sin fetter Ludvig XVI, besteg tronen., Louis-Philippe styrt og ikke som «Kongen av Frankrike», men som «Kongen av fransk» (en stemningsfull forskjell for samtidige). Det ble gjort klart at hans rett til å styre kom fra folket og var ikke guddommelig gitt. Han har også gjenopplivet tricolore som flagget til Frankrike i stedet for hvit Bourbon flagg som hadde vært brukt siden 1815, et viktig skille, fordi tricolore var symbol på revolusjonen.,
Charles X (1824-1830)
himmelfarten til tronen av Charles X, leder av Ultra-royalist fraksjon, falt sammen med Ultras’ kontroll av kraft i deputertkammer, og derfor er departementet av den comte de Villèle var i stand til å fortsette, og den siste «selvbeherskelse» (dvs., Louis) på den Ultra-royalists ble fjernet. Som landet gjennomgikk en Kristen vekkelse i det post-Revolusjonære år, Ultras så skikket til å heve statusen til den Romersk-Katolske Kirke igjen.,
På Mai 29, 1825, Charles ble kronet i Reims i en overdådig og spektakulære seremoni som var preget av den kongelig pomp og prakt av kroninger av Ancien Régime. Noen innovasjoner ble inkludert på forespørsel ved Villèle; selv om Charles var fiendtlig mot 1814 Charter, forpliktelse til «konstitusjonelle charter» ble bekreftet med fire av Napoleons generaler til stede.
Mens hans bror hadde vært edru nok til å innse at Frankrike ville aldri godta et forsøk på å gjenopplive den Ancien Régime, Charles hadde aldri vært villige til å godta endringer av de siste fire tiår., Han ga sin Statsminister, Jean-Baptiste de Villèle, lister over lover at han ønsket ratifisert hver gang han åpnet parlamentet. I April 1825, regjeringen vedtatt lovgivning som er foreslått av Ludvig XVIII men gjennomført først etter hans død, og at de har betalt en erstatning til adelsmenn som estates hadde blitt konfiskert under Revolusjonen (den biens nationaux).
loven ga statsobligasjoner til dem som hadde mistet sine landområder i bytte for deres forsakelser i sitt eierskap. Dette koster staten ca 988 millioner franc. I samme måned, Anti-Helligbrøde Loven ble vedtatt., Charles regjeringen forsøkte å re-etablere en mann bare primogeniture for familier å betale over 300 franc i skatt, men tiltaket ble stemt ned i Kammeret av Varamedlemmer.
På Mai 29, 1825, King Charles ble salvet i katedralen i Reims, den tradisjonelle stedet for innvielse av franske konger, det hadde vært ubrukt siden 1775, som Ludvig XVIII hadde forgone seremonien for å unngå uenighet., Det var i den ærverdige katedralen Notre-Dame i Paris som Napoleon innviet sitt revolusjonerende empire, men i stigende tronen av hans forfedre, Charles tilbake til den gamle plass til kroningen brukt av konger av Frankrike fra tidlig alder av monarkiet.
Som Charles var ikke en populær hersker ble klart i April 1827, når kaoset som oppstod under king ‘ s gjennomgang av National Guard i Paris. I gjengjeldelse, National Guard ble oppløst, men som dets medlemmer ikke var avvæpnet, det var en potensiell trussel.,
Undergang av Bourbon
Det er fortsatt stor debatt blant historikere som til de faktiske årsaken til undergang av Charles X. Hva er allment godtatt, skjønt, er at mellom 1820 og 1830, en serie av økonomiske nedgangstider kombinert med fremveksten av en liberal opposisjon i Kammeret av Varamedlemmer til slutt felte den konservative Bourbon.
Mellom 1827 og 1830, Frankrike overfor en økonomisk nedtur, industrien og jordbruket, som var muligens verre enn den som utløste Revolusjonen i 1789., En rekke gradvis forverring korn avlinger i slutten av 1820-årene presset opp prisene på ulike stift mat og avlinger. I respons, i landlige bonde-hele Frankrike lobbied for avslapning av beskyttende tariffer på korn til lavere priser og lette deres økonomiske situasjon. Imidlertid, Charles X, som bøyde seg for press fra rikere grunneiere, holdt de satser på plass.
Mens den franske økonomien vaklet, en serie av valgene førte en relativt kraftig liberale blokken inn i Kammeret av Varamedlemmer. 17-sterke liberale blokken av 1824 vokste til 180 i 1827 og 274 i 1830., Denne liberale fleste vokste stadig mer misfornøyd med politikken til centrist Martignac og Ultra-royalist Polignac, som søker å beskytte begrenset beskyttelse av Charter av 1814.
Også, veksten av den liberale blokken i deputertkammer tilsvarte omtrent med fremveksten av en liberal trykk i Frankrike. Vanligvis sentrert rundt i Paris, og trykk levert en kontrast til regjeringens journalistiske tjenester og aviser i høyre., Det vokste mer og mer viktig i formidling av politiske meninger og politiske situasjonen til Parisiske offentlige, og kan dermed bli sett på som et viktig bindeledd mellom fremveksten av den liberale og den stadig mer opphisset og økonomisk lidelse fransk massene.
juli-Revolusjonen
Protest mot det absolutte monarkiet var i luften. Valg av varamedlemmer Mai 16, 1830, hadde gått veldig dårlig for King Charles X., I svar, han prøvde undertrykkelse, men som bare forverret krisen som en undertrykt varamedlemmer, kneblet journalister, studenter fra Universitetet, og mange arbeider menn av Paris strømmet ut i gatene og reist barrikadene under «tre strålende dager» (fransk Les Trois Glorieuses) av 26-29 juli 1830. Charles X ble avsatt og erstattet av Kong Louis-Philippe i juli Revolusjon. Det er tradisjonelt ansett som en stigende borgerskapet mot eneveldet av Bourbon., Deltakerne i juli-Revolusjonen følger Marie Joseph Paul Ives Roch Gilbert du Motier, marquis de Lafayette. Arbeider bak kulissene på vegne av de borgerlige-besittende interesser var Louis Adolphe Thiers.
juli-Revolusjonen markerte overgangen fra et konstitusjonelt monarki, Bourbon Restaurering, til en annen, juli Monarkiet; overgang av makt fra Huset Bourbon til sin cadet gren, Huset av Orléans, og utskifting av prinsippet om arvelig rett ved populære suverenitet., Tilhengere av Bourbon ble kalt Legitimists, og tilhengere av Louis Philippe Orléanists.
Revolusjonen brøt ut 27. juli 1830. Hele dagen, Paris vokste rolig som fresing folkemengder som vokste seg større. På 4:30 pm, sjefer av troppene i den Første Militære avdeling av Paris og de Garde Royale ble beordret til å konsentrere sine tropper, og våpen, på det Sted du Carrousel mot Tuileries, Place Vendome og Place de la Bastille., For å opprettholde orden og beskytte gun butikker fra kjeltringer, militære patruljer over hele byen ble etablert, styrket og utvidet. Imidlertid, ingen spesielle tiltak ble iverksatt for å beskytte enten armen depoter eller krutt fabrikker. For en tid, til de forsiktighetsregler virket for tidlig, men kommer med twilight, kampene begynte. Ifølge historikeren Phil Mansel, «Parisere, snarere enn soldater, ble den aggressive. Belegningsstein, takstein, og blomsterpotter fra øvre windows… begynte å regne ned på soldater i gatene.»Ved første, soldater skjøt advarsel skudd i luften., Men før kvelden var over, 21 sivile ble drept. Kampene i Paris fortsatte gjennom natten.
På dag to, Charles X bestilt Maréchal Auguste Marmont, Hertugen av Ragusa, i den plikt generalmajor av Garde Royale, for å undertrykke forstyrrelser. Marmont er planen var å ha den Garde Royale og tilgjengelig linjen enheter av byen garnisonen guard den viktige ferdselsårer og broer over byen og beskytte viktige bygninger, for eksempel Palais Royal, Palais de Justice og Hotel de Ville., Denne planen var både dårlig gjennomtenkte og svært ambisiøs; ikke bare var det ikke nok tropper, men det var også langt nær nok bestemmelsene. Kl 4 pm, Charles X mottatt Oberst Komierowski, en av Marmont daglig medhjelpere. Oberst var bærer et notat fra Marmont til hans Majestet:
Sire, det er ikke lenger et opprør, det er en revolusjon. Det er presserende for Din Majestet til å ta tiltak for pasifisering. Æren av kronen kan fremdeles bli lagret. I morgen, kanskje, vil det ikke være mer tid… jeg venter på med utålmodighet Din Majesty ‘ s ordre.,
På dag tre, de revolusjonære var godt organisert og svært godt bevæpnet. I bare en dag og en natt, over 4000 barrikadene hadde blitt kastet opp over hele byen. Den tricolore flagget av den revolusjonære – «people’ s flag» – fløy over bygninger, et økende antall av dem viktige bygninger. Ved 1:30 pm, Tuileries-Palasset hadde blitt plyndret. I midten av ettermiddagen den største prisen, Hôtel de Ville, hadde blitt tatt til fange. Et par timer senere, politikere inn mishandlede komplekse og sett om å etablere en midlertidig regjering., Selv om det ville være flekker av kampene i hele byen for de neste dagene, revolusjonen, for alle praktiske formål, var over.
revolusjonen i juli 1830 skapt et konstitusjonelt monarki. August 2, Charles X og hans sønn Dauphin abdiserte sin rett til tronen, og dro til Storbritannia., Selv om Charles hadde til hensikt at hans barnebarn, Hertugen av Bordeaux, ville ta tronen som Henry V, politikerne som består den provisoriske regjeringen i stedet satt på tronen, en fjern fetter, Louis Philippe av Huset av Orléans, som gikk med på å styre som en konstitusjonell monark. Denne perioden var kjent som den juli Monarkiet.
– >
Friheten Fører Folket Et maleri av Eugène Delacroix minnes juli-Revolusjonen i 1830, som veltet King Charles X-Frankrike., En kvinne personifying konseptet og Gudinnen av Friheten fører folket frem over kroppene til de falne, holder flagget av den franske Revolusjonen – den tricolore flagg, som fortsatt er frankrikes nasjonale flagg – i den ene hånden, og svingte et bayonetted muskett med andre. Figuren of Liberty er også sett på som et symbol for Frankrike og det franske Republikk kjent som Marianne.