Skadi (uttales «SKAHD-ee;» Norrøne Skaði) er en jotunkvinnen og gudinnen i Norrøn mytologi. Hennes navn er enten identisk med den Gamle Norrøne vanlig substantiv skaði, «skade», eller kommer fra en annen Germansk rot bevart i det Gotiske ordet skadus og Old English sceadu, som begge betyr «skygge.,»Hennes navn er sannsynligvis relatert til navnet «Scandinavia», men om Skadi lånt sitt navn til landet-masse, eller omvendt, er usikkert.
Skadi liv i de høyeste delene av fjellet, der snøen aldri smelter. Hun er en ivrig huntress, og hennes bue, truger og ski er hennes oftest nevnte egenskaper.
Hun en gang var gift med guden Njord. Men deres ekteskap ble en fiasko; Njord kunne ikke stå kaldt og dreariness av fjellene, og Skadi tålte ikke lys og støy fra Njord ‘ s hjem ved vannkanten, slik at de to skiltes måter.,
The giants (eller, for å bruke et ord som mer riktig oversetter sine Gamle Norrøne navn, «devourers»), er først og fremst styrker av mørke, kulde og død. Skadi passer inn i dette mønsteret, og synes å ha hatt særlig foreninger med vinteren. Hennes status som en gudinne ved ekteskap, imidlertid, sammen med frekvensen av hennes historiske tilbedelse, synes å antyde at hun har en mer velvillig holdning enn de fleste av hennes slektninger, kanskje en kapasitet som en beskytter av vinteren livsopphold aktiviteter.
Leter du etter mer nyttig informasjon på Norrøn mytologi og religion?, Mens dette nettstedet gir den ultimate online introduksjon til temaet, my book Viking Ånd gir den ultimate introduksjon til Norrøn mytologi og religion periode. Jeg har også skrevet en populær liste over De 10 Beste i Norrøn Mytologi-Bøker, som du vil sannsynligvis finne nyttig i jakten.
Turville-Petre, E. O. G. 1964. Myte og Religion i Nord: Religionen til Gamle Skandinavia. s. 164.
McKinnell, John. 2005. Å møte Andre i Norrøne Myter og Legender. s. 63.
Eyvindr Skáldaspillir. Háleygjatal, vers 4.,
Bragi Boddason. Ragnarsdrápa, vers 20.
Snorre Sturluson. De Prosa Edda. Gylfaginning 23.
Turville-Petre, E. O. G. 1964. Myte og Religion i Nord: Religionen til Gamle Skandinavia. s. 165.