Rundt 4:00 2. juli 1839, Joseph Cinqué ledet en slave mytteri om bord i den spanske skonnert Amistad noen 20 km utenfor kysten av nord-Cuba. Opprøret sette av en bemerkelsesverdig serie av hendelser som ble grunnlag av en rettssak som til slutt nådde den AMERIKANSKE Høyesterett. Den sivile rettigheter problemene som er involvert i saken gjorde det mest kjente tilfellet vises i Amerikanske domstoler før landemerke Dred Scott vedtak av 1857.,
Den saga som begynte to måneder tidligere, da slavehandelen selgere tatt Cinqué, en 26-år gammel mann fra Mende, Sierra Leone, og hundrevis av andre fra forskjellige Vest-Afrikanske stammer. Fangene ble deretter tatt med til Karibien, med opp til 500 av dem lenket på hender og føtter, om bord på portugisisk underordnede Teçora. Etter en marerittaktig reise der omtrent en tredjedel av fangene døde, turen endte med hemmelig, nighttime oppføring av skipet til Cuba–i strid med den Anglo-spanske avtaler i 1817 og 1835 som gjorde den Afrikanske slavehandelen en kapital kriminalitet., Slaveri i seg selv var lovlig i Cuba, noe som betyr at når smuglet i land, fangene ble’slaves’ egnet for auksjon på Havana barracoons.
I Havana, to Spanjoler, José Ruiz og Pedro Montes, kjøpte 53 av Afrikanere—inkludert Cinqué og fire barn, tre av dem jenter–og chartret Amistad. Skipet er oppkalt etter den spanske ordet for vennskap, var en liten svart skonnert bygd i Baltimore for kyst-slave-handelen. Det var til å transportere sine menneskelige last 300 miles to plantasjer på en annen del av Cuba i Puerto Principe.,
gnisten for mytteri ble gitt av Celestino, de Amistad er mulatt lage mat. I en grusom spøk, han trakk hånden forbi hans hals og pekte på fat av storfekjøtt, noe som indikerer til Cinqué som, på å nå Puerto Principe de 53 svart fanger ombord ville bli drept og spist. Lamslått av denne åpenbaringen, Cinqué funnet en spiker til å plukke den låses på fanger’ kjeder og laget en streik for frihet.
På sin tredje natt på havet, Cinqué og en annen fange som het Grabeau frigjort sine kamerater og søkte i den mørke hold for våpen., De fant dem i bokser: sukkerrør kniver med machete-som kniver, to meter i lengde, knyttet til cm tykt stål håndtak. Våpen i hånd, Cinqué og hans medsammensvorne stormet den skyggeaktige, pitching dekk og, i en kort og blodig kamp som førte til døden av en av sine egne, drept lage mat, og kaptein og alvorlig såret Ruiz og Montes. To sjømenn som var om bord forsvant i melee, og ble trolig druknet i et desperat forsøk på å svømme lang avstand til land., Grabeau overbevist om Cinqué å spare livene til de to Spanjolene, siden de bare hadde navigasjons ferdigheter som er nødvendig for å seile Amistad til Afrika. I stedet for å gjøre det hjemme, men den tidligere fanger til slutt endte opp utenfor kysten av New York.
Cinqué, anerkjent leder av mutineers, fortalte at slaven skip som han og de andre hadde reist på i løpet av passasjen fra Afrika til Cuba hadde seilt bort fra den stigende solen, og derfor til å returnere hjem, bestilte han Montes, som en gang hadde vært en sjøkaptein, å seile Amistad i solen., De to Spanjolene bedratt sine fangevoktere ved å seile frem og tilbake i det Karibiske Hav, mot solen i løpet av dagen, og ved stjernene, tilbake mot Havana på natten, i håp om redning av Britiske anti-slave-handel patrol fartøy.
Når som mislyktes, Ruiz og Montes tok skonnert på en lang og uberegnelig vandringen nordover opp den Atlantiske kysten.,
Noen 60 dager etter mytteriet, under en varm ettermiddagssol i slutten av August 1839, Orlogskaptein Thomas Gedney av USS Washington observert fartøyet bare av Long Island, der flere av skonnerten ‘ s innbyggere var på land byttemiddel for mat. Han umiddelbart sendt en væpnet partene som har fanget menn i land og så gikk om bord i fartøyet., De fant en sjokkerende syn: last strødd over dekk, kanskje 50 mann nesten utsultet og nødlidende, deres skjelett-organer naken eller knapt kledd i filler; en svart liket lå i forfall på dekk, sitt ansikt frossen som i redsel, en annen svarte med en gal blikket i øynene hans, og to såret Spanjolene i hold som hevdes å være eiere av Afrikanere som slaver, hadde mutinied og myrdet skipets kaptein.
Gedney beslaglagt fartøy og last og rapportert den sjokkerende episode til myndighetene i New London, Connecticut., Bare 43 av Afrikanerne var fortsatt i live, inkludert fire barn. I tillegg til en drept under mytteriet, ni hadde dødd av sykdom og eksponering, eller fra å konsumere medisin om bord i et forsøk på å slukke tørsten.
saken kan ha kommet til en rolig slutt på dette punktet hadde det ikke vært for en gruppe av abolisjonistene., Evangeliske Kristne ledet av Lewis Tappan, en fremtredende New York forretningsmann, Josva Leavitt, en advokat og journalist som redigerte Frigjøreren i New York, og Simeon Jocelyn, et Menighetens prest i New Haven, Connecticut, lært av Amistad ankomst og bestemte seg for å publisere hendelsen avsløre de brutalitet av slaveri og slavehandel. Gjennom evangeliske argumenter, appellerer til høyere lov, og ‘moralsk suasion,’ Tappan og hans kolleger håpet å lansere et massivt angrep på slaveri.
Amistad hendelsen, Tappan lykkelig forkynt, var en » providential forekomst.,»I hans syn, slaveri var en dyp moralsk galt og ikke gjenstand for kompromisser. Både de som forfektet sin praksis, og de som i det stille tolereres det ved passivitet fortjente fordømmelse. Slaveri var en synd, erklærte han, fordi det hindret en person er gratis vil iboende ved fødsel, derfor utgjør et opprør mot Gud. Slaveriet ble også Tappan skrev til sin bror: ‘ormen ved roten av treet of Liberty. Med mindre drept treet vil dø.’
Tappan første organiserte ‘Amistad Komité» for å koordinere arbeidet på vegne av de fangene som hadde blitt flyttet til New Haven fengsel., Tappan forkynt improviserte taler til mutineers, som var imponert over hans oppriktighet om ikke i stand til å forstå sitt eget språk. Han skrev detaljert avis beretninger om sine daglige aktiviteter i fengsel, alltid nøye med å understreke sin menneskelighet og sivilisert bakgrunn for en fascinert av det offentlige, mange av dem hadde aldri sett en svart person. Og han sikret seg tjenestene til Josia Gibbs, som er professor i religion og lingvistikk ved Yale College, som søkte havna i New York for innfødte Afrikanere i stand til å oversette Cinqué er Mende språk., Gibbs til slutt oppdaget to Afrikanere kjent med Mende–James Covey fra Sierra Leone og Charles Pratt fra Mende selv. Til sist er Amistad mutineers kunne fortelle sin side av historien.
i Mellomtiden, Ruiz og Montes hadde startet rettssaken saksbehandlingen som søker tilbake til sin » eiendom. De hadde også sikret seg sitt regjeringens støtte under Pinckney s-Traktaten i 1795, som fastsatt retur av varer tapt for årsaker som ligger utenfor menneskelig kontroll. For å avverge det som mange observatører fryktet ville bli en » rettslig massakren,’ abolisjonistene ansatt advokat Roger S., Baldwin i Connecticut, som hadde et rykte som en veltalende forsvarer for de svake og undertrykte.
Baldwin til hensikt å bevise at fangene ble » kidnappet Afrikanere,’ ulovlig tatt fra sitt hjemland og importert til Cuba og dermed rett til å motstå deres fangevoktere av alle nødvendige midler. Han hevdet at eierskap papirer gjennomført av Ruiz og Montes var falske, og at de svarte var ikke slaver urfolk til Cuba. Han og hans forsvar team første arkivert et krav for Amistad-og lasteskip som Afrikanere’ eiendom, i forberedelse for lading av Spanjolene med piratkopiering., Deretter blir de arkivert passer for de fangne’ frihet på grunn av menneskeheten og rettferdighet: slaveri brutt naturlige lov, å gi sine ofre med en iboende rett til selvforsvar.
saken deretter inn i verden av politikk. Det utgjorde en så alvorlig problem for President Martin Van Buren at han bestemte seg for å gripe inn. En offentlig diskusjon om slaveri ville dele hans Demokratiske parti, som hvilte på en tynn Nord-Sør-alliansen, og kunne kostet ham reelection til formannskapet i 1840., Arbeider gjennom sin statssekretær, slaveholder John Forsyth fra Georgia, Van Buren søkt å stille løse problemet ved å overholde spansk krav.
Van Buren også overfor alvorlige diplomatiske problemer. Unnlatelse av å returnere Afrikanere til sine eiere ville være en krenkelse av Pinckney har avtale med Spania. I tillegg, avslører Spanias krenkelse av traktater mot Afrikansk slave handel kan gi Britene, som var pionerer i korstog mot slaveri, med et påskudd for å intervenere i Cuba, som var en lang tid American interesse.,
Det Hvite Hus posisjon var å virke svak. Tjenestemenn nektet å stille spørsmål ved gyldigheten av sertifikater av eierskap, som hadde tildelt spansk navn til hver av fangene selv om ingen av dem snakket det språket. Presidential tale blandly hevdet at fangene hadde vært slaver i Cuba, til tross for at den internasjonale slavehandelen hadde blitt forbudt noen 20 år tidligere, og barna var ikke mer enn ni år gammel og snakket en Afrikansk dialekt.,
rettsforhandlingene åpnet i September 19, 1839, midt i et karneval stemning i state capitol-bygningen i Hartford, Connecticut. Noen observatører, Cinqué var en svart folkehelt; til andre han var en barbar som fortjente kjøring for mord. Poeten William Cullen Bryant lovprist Cinqué er dyder, mange Amerikanere sympatiserte med den «edle villmenn», og pseudo-forskerne konkluderte med at formen på Cinqué i skallen foreslått ledelse, intelligens, og adelen., New York Morning Herald, men latterliggjort de ‘fattige Afrikanere,’ ‘som har ingenting å gjøre, men spise, drikke, og slå saltomortale.’
for Å etablere mutineers som mennesker heller enn eiendel, Baldwin søkt en stevning av habeas corpus sikte på å frigjøre dem med mindre påtalemyndigheten arkivert tiltalt for drap. Utstedelse av stevningen ville gjenkjenne Afrikanere som personer med naturlige rettigheter, og dermed undergrave krav fra både spanske og Amerikanske myndigheter for at fangene ble eiendommen., Hvis påtalemyndigheten brakt avgifter, Afrikanerne ville ha rett til selvforsvar mot ulovlig fangenskap; hvis det arkivert ingen kostnader, ville de gå fri. I mellomtiden, abolisjonistene kunne utforske i åpen rett hele spekteret av menneskelige og eiendomsrettigheter knyttet til slaveri. Som Leavitt senere fortalte den Generelle Antislavery Convention i London, i den hensikt av stevningen var ‘for å teste deres rett til å personlighet.,’
til Tross for Baldwin er lidenskapelig rop om rettferdighet, det offentlige er åpent uttrykt sympati for de fangne, og påtalemyndigheten er dårlig informert forsøk på å bruke de fire svarte barn som vitner mot sine egne landsmenn, høyesterettsdommeren Smith Thompson i den AMERIKANSKE Høyesterett nektet stevningen. Thompson var en viljesterk dommer som var motstandere av slaveriet, men han enda mer ardently støttet lovene i landet. Under disse lovene, erklærte han, var slaver eiendom. Han kan ikke bare hevde at Afrikanerne var mennesker og gi frihet på grunnlag av naturlige rettigheter., Bare loven kunne unnvære rettferdighet, og at loven ikke godkjenne deres frihet. Det var opp til tingretten å avgjøre om den mutineers var slaver, og som derfor eiendom.
Utsiktene for tingretten i Connecticut var like sturen. Det presiderende dommer var Andrew T. Judson, en velkjent hvite rasistiske og hard motstander av avskaffelse. Baldwin forsøkte å flytte saken til gratis staten New York, på grunnlag av at Gedney hadde beslaglagt Afrikanere i det enkelte lands farvann og ikke på de syv hav., Han håpet, hvis det lykkes, for å bevise at de allerede var gratis ved å skrive inn New York, og at Van Buren-administrasjonen var faktisk prøver å slavebinde dem. Men Baldwin er forsøk mislyktes; konfrontasjonen med Judson var uunngåelig.
Judson er dommen i saken bare dukket opp forutbestemte; som en politisk ambisiøs mann, måtte han finne en middelvei. Mens mange Amerikanere ville fanger satt fri, det Hvite Hus presset ham til å sende dem tilbake til Cuba., Cinqué selv trakk stor sympati ved å fortelle sin fangst i Mende, og deretter grafisk illustrerer grusomheter av reisen fra Afrika ved å sitte på gulvet med hendene og føttene trukket sammen for å vise hvordan fangene hadde blitt «pakket» inn i den varme og uhygieniske hold av slave fartøy.
Den spanske regjeringen ytterligere forvirret saker ved å erklære at Afrikanere var både eiendom og mennesker. I tillegg til å ringe for deres avkastning som eiendommen under Pinckney er Traktaten, det krevde sin overgivelse som’slaves som leiemordere.,’Den virkelige bekymringen for den spanske regjeringen ble klart når statsråden til Usa, Pedro de Alcántara Argaiz, proklamerte at» Det offentlige hevn av Afrikansk Slave Handelsmenn i Cuba hadde ikke vært fornøyd.’Hvis mutineers gikk ustraffet, han fryktet, slave opprør ville bryte ut over hele Cuba.
Argaiz krav led-Van Buren-administrasjonen til å vedta tiltak som utgjorde en hindring av rettferdighet., For å forenkle Afrikanere’ rask avreise til Cuba etter en forventet skyldig dom, Argaiz overbevist om at det Hvite Hus for å sende en Amerikansk sjømilitære skipet til New Haven til å transportere dem ut av landet før de kan utøve den konstitusjonelle rett til anke. Ved å godta dette, presidenten hadde autorisert vip-forstyrrelser i den rettslige prosessen som krenket på grunn-prosessen garantier som finnes i Grunnloven.
Judson endelig nådd det han trodde var en politisk sikker beslutning., På januar 13, 1840, han styrte at Afrikanerne hadde blitt kidnappet, og tilbyr ingen lyd juridisk begrunnelse, bestilt sin reise tilbake til Afrika, i håp om å tilfredsstille president ved å fjerne dem fra Usa. Seks lange måneder etter mytteriet, viste det seg at fangene skulle hjem.
Men utfordringene var ikke over. Det Hvite Hus ble lamslått av vedtak: Judson hadde ignorert «great viktig politisk bærer» av saken, klaget presidentens sønn, John Van Buren. Van Buren administrasjon umiddelbart innlevert en klage med den circuit court., Domstolen opprettholdt vedtaket, imidlertid, noe som betyr at saken vil nå gå før den AMERIKANSKE Høyesterett, hvor fem av dommerne, inkludert Chief Justice Roger Taney, var sørlendinger som var eller hadde vært slaveowners.
i Mellomtiden, Afrikanerne hadde blitt en offentlig skue. Nysgjerrig innbyggerne og besøkende så dem trene daglig på New Haven green, mens mange andre har betalt fangevokteren for en titt på den utlendinger i sine celler., Noen av de mest gripende avis historier kom fra professorer og studenter fra Yale College og den Teologiske Seminar som instruerte fangene i norsk og Kristendom. Men det mest spennende attraksjon var Cinqué. I midten av tjueårene, han var høyere enn de fleste Mende folk, gift med tre barn, og i henhold til den moderne portrett av New England abolisjonistiske Nathaniel Jocelyn, majestetiske, lett bronzed, og slående kjekk. Så var det barn, inkludert Grønnkål, som lærte nok engelsk til å bli talsperson for gruppen.,
høyesterett begynte å høre argumenter på februar 22, 1841. Van Buren allerede hadde tapt valget, delvis, og noe ironisk, fordi hans Amistad politikk var så åpenlyst pro-Sør-at det fremmedgjort nord-Demokratene. Abolisjonistene ønsket noen av nasjonal vekst til å bli med i Baldwin i forsvar, og til slutt overtalt til tidligere President John Quincy Adams til å ta saken selv om han var 73 år gammel, nesten døv, og hadde vært fraværende fra rettssalen for tre tiår., Nå en kongressmann fra Massachusetts, Adams var hissige og nøktern, politisk uavhengig, og selvrettferdige til det punktet av å bli martyr. Han var inderlig antislavery, men ikke en abolisjonistiske, og hadde vært rådgivere Baldwin på saken siden starten. Hans innsats ble et personlig korstog når den unge Grønnkål skrev han en vittige og rørende brev, som dukket opp i Frigjøreren og konkluderte med ringing ord: «Alt vi ønsker er å gjøre oss fri.,’
Baldwin åpnet forsvaret før Høyesterett med enda en lang appell til naturlige lov, så ga måte å Adams, som leverte en følelsesmessig åtte-timers argument som strakte seg over to dager. I den lille, varme og fuktige rom under kammeret, Senatet, Adams utfordret Retten til å gi frihet på grunnlag av naturlige rettigheter doktriner finnes i Declaration of Independence., Peker til en kopi av dokumentet som er montert på en stor søyle, erklærte han at » jeg kjenner ingen annen lov som kommer tilfelle av mine kunder, men loven, av Naturen og av Naturen er Gud, som våre fedre plassert på våre egne nasjonale eksistens.’Afrikanerne, erklærte han, var ofre for en kjempestor konspirasjon ledet av den utøvende grenen i Washington som nektet sine rettigheter som mennesker.
Adams og Baldwin var veltalende i deres rop om rettferdighet basert på høyere prinsipper., Som Rettferdighet Joseph Historien skrev til sin kone, Adams argumentet var ‘ekstraordinære … for sin makt, for sin bitende sarkasme, og dens arbeider med emner langt utover poster og poeng for diskusjon.’
På Mars 9, Historien lese en avgjørelse som ikke kunne ha overrasket over de som visste noe om den mannen. En fremragende forsker og jurist, Historien var strengt konservative og sterkt nasjonalistisk, men han var så følsom for et individs rettigheter som han var en streng adherent til loven., Selv om han fant slaveri motbydelig, og i motsetning til Kristen moral, han støttet lover som beskytter sin eksistens og i motsetning abolisjonistene som trusler mot bestilt samfunnet. Rettigheter, mente han, var grunnlaget for sivilisasjon.
likevel, Historien overlevert en beslutning om at frigjort mutineers på grunnlag anført av forsvaret. Eierskap papirene var falske, noe som gjør den fanger ‘kidnappet Afrikanere’ som hadde den iboende rett til selvforsvar i samsvar med den » evige prinsipper for rettferdighet.,’Videre, Historie reversert Judson avgjørelse bestilling av fangene’ tilbake til Afrika fordi det var ingen Amerikansk lovgivning for godkjenning av en slik handling. Utfallet trakk Leavitt ‘s kaustisk bemerkning om at Van Buren’ s executive order forsøker å vende tilbake Afrikanerne til Cuba som slaver skal være ‘inngravert på graven hans, for å råtne bare med hans minne.’
abolisjonistene uttalt vedtaket en milepæl i en lang og bitter kamp mot de ‘særegen institusjon.»Til dem, og til de som er interesserte publikum, Historien er» evige prinsipper for rettferdighet » var de samme som de som forfektet av Adams., Selv om Historien hadde fokusert på selvforsvar, den seirende abolisjonistene utvidet betydningen av hans ord for å fordømme den umoral av slaveri. De gjengitt tusenvis av kopier av forsvaret argument i hefte form, i håp om å vekke et større segment av publikum til å elendig og umenneskelige karakter av slaveri og slavehandel. I den høyeste offentlig forum i landet, abolisjonistene hadde brakt nasjonal oppmerksomhet til en stor sosial urettferdighet., For første og eneste gang i historien, Afrikansk svarte beslaglagt av slave forhandlere og brakt til den Nye Verden vant sin frihet i Amerikanske domstoler.
siste kapittel i sagaen ble fangene’ tilbake til Afrika. Abolisjonistene første søkt skade kompensasjon for dem, men selv Adams måtte bli enige med Baldwin som, til tross for måneder i fangenskap fordi kausjon var blitt nektet, de «vanlige» rettslig prosess hadde anholdt Afrikanerne, og ansvar for innesperring hengslet bare på om tjenestemenn «handlinger var» skadelig og uten sannsynlig årsak.,»For å oppnå egenkapital, Adams foreslått at den føderale regjeringen til å finansiere den fanger’ tilbake til Afrika. Men President John Tyler, som selv er en Virginia slaveholder, nektet med den begrunnelse at, som Dommer Historien hadde hersket, er det ingen lov som autorisert slike tiltak.
Å leie et fartøy for den lange turen til Sierra Leone, abolisjonistene hevet penger fra private donasjoner, offentlige utstillinger av Afrikanerne, og bidrag fra Union misjonsselskap, som svarte Amerikanere hadde dannet i Hartford til å finnes en Kristen misjon i Afrika., November 25, 1841, de resterende 35 Amistad fanger, akkompagnert av James Covey og fem misjonærer, tok av fra New York til Afrika på et lite seilfartøy som heter Gentleman. Den Britiske guvernøren i Sierra Leone dem velkommen følgende januar–nesten tre år etter deres første fengsling av underordnede handelsfolk.
kjølvannet av Amistad affære er tåkete. En av jentene, Margru, tilbake til Usa og gikk Oberlin College i Ohio, for å forberede seg til misjon arbeid blant sitt folk., Hun ble utdannet på bekostning av American Missionary Association (AMA), etablert i 1846 som et resultat av Amistad Komiteen og den første av sitt slag i Afrika. Cinqué returnerte til sitt hjem, der tribal wars hadde spredt eller kanskje drept sin familie. Noen forskere insisterer på at han forble i Afrika, som arbeider for noen tid som tolk på AMA oppgave i Kaw-Mende før hans død rundt 1879., Ingen bevis har dukket opp for å finne ut om Cinqué ble gjenforent med sin kone og tre barn, og for at samme grunn er det ingen grunn for ofte laget påstand om at han engasjert i slavehandelen.
viktigheten av Amistad saken ligger i det faktum at Cinqué og hans andre fangene, i samarbeid med hvit abolisjonistene, hadde vunnet sin frihet og dermed oppmuntret andre til å fortsette kampen., Positiv loven hadde kommet i konflikt med naturlige lov, utsette stort behov for å endre Grunnloven og Amerikanske lover i samsvar med de moralske prinsipper som ligger til grunn for Erklæring av Uavhengighet. I den forstand hendelsen bidro til å kjempe mot slaveri ved å bidra til å legge grunnlaget for dens avskaffelse gjennom den Trettende tillegg til Konstitusjonen i 1865.
Denne artikkelen ble skrevet av Howard Jones., Jones er forfatter av en rekke bøker, blant annet Mytteriet på Amistad: Sagaen om en Slave Opprør og Dens Innvirkning på det Amerikanske Avskaffelse, Lov og rett, og Diplomati, utgitt av Oxford University Press.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i januar/februar 1998-utgaven av American History Magazine. For flere gode artikler pass på å plukke opp din kopi av Amerikansk Historie.